Det er vår i lufta når løvetannblomsten allerede i april strekker sitt gule hode opp av bakken.
Løvetannslekta er
kjent for sine mange arter og har ulike navn som hesteblom, gullblomst,
nattsveve, fandens melkebøtte og mange flere.
Løvetann hører til
kurvplantefamilien og vokser nær sagt over alt, til noens glede og andres
fortvilelse.
Hvem har ikke som
barn plukket store buketter med denne vakre blomsten, enten for å gi bort eller
for å flette blomsterkranser vi bar på hodet. Løvetannblomsten vekker mange
gode minner.
Løvetann er en flerårig urt full av hvit melkesaft. Bladene er sterkt grønne
og står i en rosett med det gule blomsterhodet på sprøe og saftfulle stilker.
Blomsten åpner seg klokken fem om morgenen og lukker seg om kvelden. Når
planten modner, blir hvert enkelt blomsterblad til en fnokk, og planten ligner
på en dusk av hår. Under fnokken henger frøet, og det blir spredt av at vinden
kommer og blåser fnokken og frøet til et nytt sted hvor løvetannen kan spire
Det stod en
liten løvetann så freidig og tilfreds…………………….
Blomsten er ikke så
gammel i vår flora og har etter hvert spredt seg sterk som ugressplante. Fra
slutten av 1700-talet er det kjent fra Kongsberg at gruvearbeiderne brukte
løvetannsaft mot skjørbuk. Roten ble også brukt som grønnsak ved å stekes på
glør og spises med smør på.
Som legemiddel ble
løvetann brukt som ”kvakksalvermedisin” på friske sår, og i snor rundt halsen
skulle den ”skjerpe svakt syn”.
I eldre skolemedisin
ble urten brukt som urindrivende, blodrensende og mavestyrkende middel, og
melkesaften i planten kunne både fjerne og fremkalle vorter. Så vel rot som
blad har vist seg å gi gallesekresjon og virke urindrivende.
Løvetann er en god og svært næringsrik plante
som gjerne kan brukes som mat. Planten er rik på mineraler, særlig kalium og
jern, og på vitaminene B, C og betakaroten. Den friske urten har vært brukt til
å behandle skjørbuk. Blomsterknoppene kan stekes og brukes i for eksempel
omelett. På våren er det fint å anvende de friske bladene til en smakfull
salat, eller de kan kokes som spinat eller brukes i supper og stuinger. Røttene
kan vaskes, kokes og spises som gulrot.
Løvetannbladene smaker bittert og for å dempe
noe av bitterheten, kan man forsøke å bleke bladene. Det kan gjøres ved at man
på et sted med mye løvetann fjerner bladene og deretter dekker plantene med
svart plast, sand eller lignende. De nye bladene som vokser opp er lyse på
farge og forholdsvis milde på smak. Det dannes nemlig mindre bitterstoffer når
lyset ikke slipper til.
I tidligere tider, bl.a. under 2. verdenskrig,
ble roten ristet og brukt som kaffeerstatning. Og som sikkert mange kjenner
til, kan løvetann brukes til vinlegging. Da er det bare det gule i blomsten som
benyttes. Det trengs ganske store mengder til en ballong med vin, så det å lage
løvetannvin er ingen lettvint affære.
Vil du vite mer:
