Månedens urt i april: SALVIE , (salvia officinalis)





"Hvordan kan det menneske dø som har salvie i sin hage"? 
Ja, så virksom anså man salvien å være. Den var kjent allerede på Hippokrates (legekunstens far, f. år ca 460 f.Kr) tid, som et særdeles virksomt legemiddel og har blitt brukt som legemiddel i lange tider.  (Elisabeth Hoppe i "Dyrking og bruk av urter).


Salvie virker antiseptisk og hemmer betennelse. Den er appetittvekkende, krampeløsende og smertestillende. Dessuten virker den svettehemmende, når den brukes som te, (Maria Treben).

Salvie kom med munkene som brukte denne aromatiske planten som oppkvikkende middel og til å forbedre dårlig hukommelse . 
Navnet salvie har sitt opphav i latinsk salvare som betyr legende, dvs å redde, gjøre frisk, og som medisinplante har den blitt sett på som et universalmiddel helt fra oldtiden og fram til i dag. Den kunne helbrede det meste, men moderasjon er best. Gravide og ammende bør være forsiktige. Legen Culpepper (fra 1600 tallet ) sier i sin bok om helseråd  at å drikke te av salviestilk og -blad  stimulerer vannlating og gjør håret mørkt. Salvie er godt for sykdommer i leveren, renser blodet og kan hjelpe mot revmatiske plager. Uttrekk av salvieblader tilsatt eddik har vært brukt mot pest i alle tider. 
Kineserne  satte så stor pris på salviete at de ga 3 ganger så mye av sin beste te i bytte for salvie.


Dyrking

Salvie blir ofte kalt tesalvie for å skille den fra sine mange slektninger som kun dyrkes for blomstenes skyld. Du kan finne den i flere varianter, med purpurfarga blad, (salvia off. "Purpurascens"), gulstripet ("Icterina") og trefargede ("Tricolor"), som alle har lik medisinsk virkning.
Salvien trives i litt kalkholdig jord og passer like godt i prydhagen som i kjøkkenhagen.
Den er og veldig fin i krukker. I milde strøk kan den overvintre hvis den dekkes med granbar.
Bladene kan høstes hele året. Den litt bitre salviesmaken passer godt til fete matretter, og særlig sammen med persille (1del salvie til 2 deler persille) til f.eks suppe.


Salvieløk

Steik gul løk myk, gjerne sammen med rødløk og hvitløk. Krydre med salvie, strø på litt salt, sukker og svart pepper og du har et raffinert tilbehør til koteletter, kylling og risretter. (Lena Drameus-Åberg, Kryddervekster)


Salviedrømmer ( fra julemøte 4/12 2001)

2 dl sukker og 100 g smør røres hvitt. Bland i 1 dl solsikkeolje og 1 ss vaniljesukker, 2-3 ss tørka salvie. 1 ts hornsalt, 4 dl kveitemel, 2 ss potetmel og 2 dl cornflakes.
Settes på bakepapir med skjei.
Steikes 13-15 minutt i 175 grader.