Nattogdag Urtelag: 2020

Månedens urt Timian

Timian

Timian hører til leppeblomstfamilien og er en av de eldste og nyttigste urter vi har. Den både blomstrer, dufter, leger og sammenføyer. Den består av flere arter, og vi kan bare ta med noen få her .

Den stammer fra solrike bakker rundt middelhavet og kom hit på 1100-tallet .

Thymus vulgaris, eller hagetimian/ kryddertimian/suppetimian er en flerårig 10-30cm halvbusk med små blader og små lyse eller fiolette blomster i bladhjørnene. Den blir som oftest dyrket som ettårig i det meste av landet, men kan overvintre i milde strøk. Det finnes også sorter som er lave og teppedannende og dufter godt når du trør på den.

Vanlig timian kan sås om våren, i mars eller april. De andre sortene må formeres med deling eller ved stiklinger.

Siden timian stammer fra tørre skråninger ved Middelhavet , trives de best ved en solrik, tørr plass. Plantene settes ut i mai, når temperaturen er over 10 grader. Urten er vintergrønn og brukes hele året, men noen mener de smaker aller best på våren og forsommeren rett før blomstring.

Planten inneholder rikelig med sterkt desinfiserende, eteriske oljer, tymol, bitterstoffer og garvestoffer .

Navnet timian kommer fra de greske ordene thymon, å røyke ( i røkelse) og thymus, mot. Timian skal etter sigende gi mot. Det fortelles at romerske soldater badet i timianbad for å få mot og framgang.

Det finnes flere sorter sitrontimian. De har variert bladverk fra mørk grønn til spraglete blader med gult og hvitt. Sitrontimian har samme egenskaper som thymus vulgarisk, men med tydelig smak og lukt av sitron har den enda flere bruksområder. Den gir god sitrusaroma til timian-teen og passer utmerket i mat hvor vi vanligvis bruker sitron. F.eks passer den ypperlig til fisk og som garnityr på rekesmørbrød.

Rolv Hjelmstad, (botaniker, urtemedisinsk sakkyndig, terapeut og naturfotograf) skriver bla a i MEDISINPLANTER I NORGE :

"Timian er en mangfoldig planteslekt

Det finnes mange arter av timian som kan brukes som krydder, medisin og prydplanter.

Hagetimian, også kalt vanlig timian, kryddertimian eller suppetimian er den mest brukte arten, men i Norden har kryptimian, ( thymus serpyllum) tidligere vært brukt som erstatning for hagetimian. Dette skyldes at kryptimian , i motsetning til hagetimian, vokser vilt enkelte steder her i landet. Det finnes to viltvoksende kryptimian i Norge . Den ene er tanatimian som finnes i Finnmark, Nord-Finland og Nord-Russland. Den andre er smaltimian og finnes utbredt i Oslofjordområdet og på Sørlandet .

Tradisjonell bruk av kryptimian ( thymus serpyllum)

Kryptimian har i lange tider vært brukt til urtete og krydder. Urten, og den eteriske oljen som utvinnes av den, er blitt anvendt mot plager i mage og tarm, ved hoste og astma, foruten til inngnidning ved revmatiske lidelser, forstuvninger og hevelser etter slag. I noen gamle nordiske legebøker ble urten anbefalt brukt både utvortes og innvortes ved bitt av giftige dyr. Kryptimian kunne knuses i eddik og tilsettes rosenolje og dette remediet skulle være fint å smøre i ansiktet ved hodepine.

I folketroen har kryptimian spilt en stor rolle som beskytter mot onde makter. I Norden ble urten tilegnet Frøya, og man mente den fremmet fruktbarheten. Ved kristendommens innførsel ble planten helliget jomfru Maria, og ble et symbol på morslykke.

Carl von Linne (1707-1778) anså kryptimian for å være slimløsende, betennnelseshemmende, astringerende og åresammentrekkende. Lenge før Linnes tid, ble kryptimian brukt av Hildegaard av Bingen. (1098-1179) Pga sin blodrensende virkning var urten av stor verdi for henne ved behandling av eksem. Hun anså den også for å være bra for blodgjennomstrømningen i hjernen, og dermed for hukommelsen. Nicholas Culpepper (1616-1654) anbefalte kryptimian mot indre blødninger, hoste og oppkast. Han skriver at den 'skaper velvære og styrker hode, nyrer og livmor, driver ut luft i magen og brekker stein'. Sebastian Kneipp (1821-1897) ordinerte en urtepute fylt med duftende kryptimian og andre viltvoksende planter mot magekramper og menstruasjonsbesvær.

Nåtidens bruk av kryptimian i urtemedisin.

Anvendelsesområde for kryptimian er stort sett de samme som for hagetimian, og urten har sin største nytte ved fordøyelsesbesvær og plager i luftveiene. Kryptimian kan brukes innvortes ved svak fordøyelse, mye tarmgass,kolikk, diaré , mage- og tarmkramper og ved lever- og gallebesvær. Det sies at kryptimian er god mot bakrus og at den kan anvendes ved behandling av alkoholisme. Urten brukes også ved smertefulle menstruasjoner og som et menstruasjonsfremkallende middel. Kryptimian virker ellers urindrivende, sterkt desinfiserende og sopphemmende. Den er et fint middel mot hoste og slimdannelser i luftveiene. Urten har uttørkende egenskaper og kan bidra til å åpne en tett nese og bihulene. Den virker dessuten krampeløsende, desinfiserende, kraftig slimløsende og opphostingsstimulerende og kan derfor anvendes ved en rekke forskjellige sykdommer i åndedrettsorganene, som forkjølelse, influensa, bronkitt, bihulebetennelse, katarrer, tørrhoste og dårlig ånde. Urten inngår i flere hostemedisiner.

Advarsler, kontraindikasjoner, bivirkninger

Bruk av medisinske doser av kryptimian er kontraindikert under graviditet. Ellers er ingen bivirkninger, kontraindikasjoner med medisiner angitt for kryptimian. Utvortes bruk av eterisk olje fra kryptimian kan gi allergiske hudreaksjoner."

OPPSKRIFTER ( Fra Solveigs urtehage nr 1 1991)

Fransk løksuppe med timian

4-5 store løk. Skrelles, skjæres i to på langs og så i tynne skiver. Smelt

1 liter buljong ( terning). smør i en gryte på middels varme. La løken surre til den

3 ss smør. faller sammen og er gyllen. Tilsett sukker under bruning

1ts sukker. Spe med buljong, tilsett krydderet og la suppen små-

1 ts hakka timian. koke ca 15 minutt. Smak om den trenger mer timian, og

1 laurbærblad om ønskes, tilsett 1dl tørr hvitvin. Hell suppen i ildfast

terrin eller 4 porsjonsboller.

Gratinering Skjær ristet loff i terninger og legg dem på toppen av

4 skiver ristet loff. suppen. Tilslutt drysses den revne osten over.

2 dl revet ost. Sett løksuppen i ovnen og gratiner i ca 15 min på 200 gr

til osten er smeltet og har fått farge.

Unnis urteloff

Steikeovn på 200 gr

50-75 g smør. Smelt smøret,slå over lunken melk. Ha gjæren i bakebollen

2,5 dl søt melk. og slå blandingen over. Tilsett halvpisket egg, salt og urter

50g gjær. Sikt i melet og arbeid deigen til den "slipper" bollen. Sett

1egg. deigen på et lunt sted og la den heve til dobbel størrelse.

1ts salt. Hell deigen ut på benken og trill den ut til to loffer eller

1/2 ss hakka timian. rundstykker, som settes på smurt plate og etterheves ca. 15

1/2 ss hakka rosmarin. minutt. Deretter pensles loffene med egg og litt hakket

1/2 kg hvetemel timian drysses på

Stek loffene lavt i ovnen i 20-30 minutt.

Urtete

2 ts timian til en vanlig tekopp overhelles kokende vann. La dette trekke i 15 minutt.

Kan eventuelt søtes med honning.

Timianbad

75-150 g timianurt overhelles kokende vann og får trekke i 20 minutt. Sil og hell uttrekket i badevannet.

Timianbad har en generell god virkning på huden og gir lindring ved reumatiske lidelser. Prøv badet ved fibromyalgi, mange syns det lindrer bra.

Dampbad

Bland 1 ss timianurt med 1 ss kamille og hell over 1 liter kokende vann i en bolle. Legg et stort håndkle over hodet og inhaler dampen. Dette er ypperlig ved hoste, influensa, bihulebetennelse og forkjølelse.

Julemøte 25. november er Avlyst

Halloen alle i disse forunderlige tider.

Slik som situasjonen er nå må vi dessverre avlyse julemøtet vårt.

Så har vi lagt en plan for årsmøtet som da vil bli på Jøers Kjøkken med god middag og det hele, den 3 mars 2021.

Håper og krysser fingrene da for at det blir mulig å gjennomføre.

De beste ønsker for alle i disse tider

Månedens urt i september: ROSMARIN

Rosmarin vokser vilt rundt hele Middelhavet. Der er den en flerårig eviggrønn busk og kan bli 0,5 -2 meter høy. Rosmarin har barnålaktige, smale stive blad og dufter godt. Her hjemme blir den bare 25-40 cm høy, og en kjenner best duften når en gnir bladene mot fingrene.

Busken er ikke vinterherdig her hos oss, og passer derfor godt i en krukke som kan tas inn om vinteren. Da blomstrer den i februar/mars med små lyseblå blomster. Ellers kan en så den tidlig på våren på en varm og tørr plass. Sikrest er det nok å så inne, og plante ut i juni. Plant ut småplantene med 10 cm avstand på en tørr og solrik plass. Bladene kan brukes både friske og tørkede, som krydder, som medisin og som tilsetting i badevannet. Det sies at den trives best og har mest smak og duft når den dyrkes nær havet.

Navnet Rosmarin kommer av det latinske ros maris og betyr 'havets dugg'

Annemarta Borgen skriver i "Urtehagen på Knatten": "De gamle herbalistene gir en uendelighet av råd for bruken av rosmarin:

- Man tar rosmarinblader, koker dem i regnvann, drikker, og det hjelper mot alt ondt i kroppen.

- Legg blomster i skuffer og skap blant tøy og tepper og mellom bladene i bøker. Verken møll eller andre insekt kan ødelegge noe da.

- Knus blad og blomst av rosmarin, ha dem i en lerretspose og knyt rundt høyre arm, og man blir glad og lystig.

- Kok rosmarinblad i hvitvin, vask ansiktet i avkoket, og man får det vakreste fjes.

- Legg rosmarinkvister under sengen, og det blir ingen vonde drømmer.

Føler man seg svak og ussel, er det bare å ha en neve blad i vaskevannet, og vips er man i god form igjen. Har man mistet appetitten, er det bare å koke blad og stilker i halvparten vann og halvparten hvitvin, drikke, og appetitten er tilbake. Man kan brenne rosmarinved, samle opp asken og gni den mot tennene, da får man ingen hull, eller noe annet galt med tennene. Man kan også ha asken i en snusdåse og bare man snuser inn nok av den, blir man evig ung".

Fra " Solveigs Urtehage" ( nr.2. 1991) kan man også lese: "Fra det gamle Grekenland fortelles det at studentene bar rosmarinkranser på hodet når de skulle opp til eksamen. Dette skulle hjelpe dem å huske det de hadde lært". Hun skriver videre at hun selv ofte pleier å ha en bolle med varmt vann med noen dråper rosmarinolje stående på skrivebordet når hun arbeider, og kjenner seg opplagt og våken, og .....at hjernen virker klarere enn vanlig. Hun har erfart at ved å inhalere over den samme bollen lindrer det en begynnende hodepine. Dette har hun også fått bekreftet fra flere hold.

Medisinsk: "Som te virker rosmarin appetittvekkende og stimulerer magesaft- og galleproduksjonen. Den har også urindrivende og krampeløsende virkning, styrker hjerte og kapillærkarenes vegger og høyner lavt blodtrykk. Et drammeglass rosmarinvin på fastende hjerte høyner også lavt blodtrykk og virker opplivende og styrkende på hjertet.

Rosmarinvin: La 70g frisk rosmarin trekke i en hel flaske hvitvin. Rist flasken en gang i blant og sil fra etter 4-7 dager.

Rosmarinbad: virker oppkvikkende og bør derfor ikke tas om kvelden. (Elisabeth Hoppe, Dyrking og bruk av Urter). Rosmarinolje har bakteriebekjempende og soppdrepende egenskaper og hjelper mot dårlig blodomløp hvis den masseres inn i leddene. Oljen kan brukes utvortes som insektmidler. Den er også et utmerket middel mot hodepine.

Rosmarinte er et fint munnvann mot dårlig ånde. Det er også et fint antiseptisk gurglevann. Drukket i små mengder demper den oppblåsthet, stimulerer den glatte muskulaturen i fordøyelseskanalen og galleblæren.

Rosmarinte: Ha 1 teskje hakka blader i en kopp og hell over kokende vann, legg på lokk og la det stå i 5 minutt"

Småkaker med rosmarin ( fra Rosenhaven Tradgårdscafe, Stockholm

2 egg og 2 dl sukker piskes til eggedosis

4 dl rosiner og 150 g solsikkefrø blandes forsiktig inn

1-2 ss finhakket rosmarin blandes med ca 2,5 dl hv.mel, 1 ss vaniljesukker , 1ts bakepulver og 1/2 ts salt.

Alt blandes og røren smøres utover en liten panne eller form.( bruk bakepapir ) Stekes i ca 20 minutt ved 180-200 g Avkjøl og del i stykker på 2x5 cm

Lammestek med rosmarin ( Unni Hafskjold, i "Solveigs Urtehage" nr 2,1991)

2,5-3kg lammelår

Ca 50g smør

1ts salt og 1ts pepper

1-2 fedd hvitløk, 1ss rosmarin, 1ss timian, 2ss persille

Steiketemp 125 gr

Gni steika inn med litt smør, knust hvitløk, salt, pepper og hakkede krydderurter ( den skal være grønn) Legg den i en ildfast form eller langpanne og la den stå kjølig noen timer. Bruk steiketermometer hvis du har. Sett steika inni ovnen og tilsett litt kokende vann/vin etter 1 time, fyll på etter en stund om nødvendig. Steika er ferdig etter ca 3 timer- temp 70 gr C. Ta den ut og la den hvile i 20 minutt, mens du lager sausen.

Saus:

4 ss smør 4 ss hv.mel 1 liter silt sjy fløte og vin etter smak ev. salt og pepper.

Serveres med kokte, steikte eller gratinerte poteter, brokkoli eller aspargesbønner. Pynt bordet med en oppsats av rosmarin og samtalen rundt bordet blir livlig"

Sanketur på Viste 27 august 2020

"Høsten er den nye vår"

Flott tur på Viste med Kristine Enger som guide. Hun deler raust av sin kunnskap om ville vekster og hva de kan brukes til.

Tangmelle I slekt med spinat. Smaker salt og kan brukes i salat, frøene er gode å ha i brøddeigen

Geiterams - rallarrosa

Med sin flotte rosa farge blir det flott let på både sirup, saft og gele. Bør kokes lenge for å beholde det meste av fargen, Friske blad er gode å til te.

Bjørnebær kan ha ulik smak på ulike vokseplasser. Smaker godt i syltetøy både rørt og kokt. Flott som garnityr i salater. Bjørnebær kan være godt for blærekatarr og urinveisinfeksjon.

Sisselrot kan plukkes på vinteren og tidlig vår. Det er rota som brukes, og den har en smak av lakris. Lett kjennelig på grunn av sporene på undersida av bladene.

Mjødurt - Nordens vanilje Rosefamilien. Kan bruke skuddene om våren til råsaft. Medisinsk plante.

Strandstjerne har spiselige blader med smak av sennep. Den regnes som gourmeturt og er flott som garnityr.

Fjærsauløk er gourmetmat.. Bladene brukes, de er flate og måneformede og smaker koriander. Bør som regel kokes før bruk.

Strandkvann i skjermplantefamilien. Strandkvann har en blomsterstand formet som en ball med gulgrønne blomster. Veldig spesiell lukt, og planten ble brukt mot pest i middelalderen. Bladene kan tørkes til te, og planten er god som smakstilsetting til sirup, saft og syltetøy. OBS. Kan gi brannsår ved hudkontakt.

Strandarve
God som pynt i gin og tonic på grunn av agurksmaken.

Marikåpe Lag te av bladene og få hjelp mot nattesvette.

Meldestokk er i familie med spinat og inneholder mye vitaminer og mineraler. Frøene er gode å ha i brøddeigen.

Ryllik Lag te av blomster og blad og få hjelp mot nattesvette.

Turen gikk innom Vistehola

.........Og kvelden ble avslutta med god fiskesuppe på Viste Strandhotell

Tusen takk for turen

Månedens urt i august: SVARTHYLL

Svarthyll (Sambucus nigra) er en høy treaktig busk på opptil 5 meter, og har gjerne flere stammer. Den har store gulhvite blomster som springer ut i juni og juli og dufter søtt, og får svarte bær med blodrød saft senere på høsten. Både blomst og bær brukes.

Svarthyll må ikke forveksles med Rødhyll, som blomstrer tidligere, i mai/juni og som har giftige, røde bær.

Svarthyll har vært kjent og brukt i over tusen år. Det vet man etter funn av svarthyllkjerner ved steinalderplasser i Mellom-Europa.

Hos oss er den forvillet fra hager og finnes i lavlandet fra Oslo til Romsdalen.

I folketroen hadde man stor respekt for svarthyllen. Den var helliget gudinnen Frøya og det ble sett på som meget farlig å hogge ned en slik busk. Dersom det var helt nødvendig, måtte man ydmykt be gudinnen om tillatelse, ellers kunne man bli utsatt for de forferdeligste ulykker. (Dyrking og bruk av urter, av Elisabeth Hoppe)

Fra urtekildens planteleksikon kan vi bl.a lese:

"Innenfor urtemedisinen er svarthyllblomster en av de mest brukte drogene for å øke kroppens utskilling av svette, noe som er gunstig ved febersykdommer. Urten kan gis ved sykdommer i luftveiene, som forkjølelse, influensa, betente mandler og halskatarr, og til barn ved meslinger og vannkopper for å få fram utslettet og sette fart i helbredelsen. Ved de første tegnene på sykdom, som verking i kroppen, sår hals, frysninger, rastløshet og feber, vil hylleblomst kunne hjelpe til å stimulere blodomløpet og forårsake svetting."

Svarthyllte lages av én til to spiseskjeer tørkede svarthyllblomster som kokes opp med 0,5 liter vann. Dette skal deretter stå og trekke tett oppunder kokepunktet i rundt fem minutter før man siler teen og drikker den så varm som mulig. Ved behov kan teen søtes med en teskje honning.

En effektiv urt ved luftveisinfeksjoner

Svarthyllblomster synes å ha en spesiell evne til å løse problemer knyttet til luftveissystemet, bl.a. ved at den slimløsende virkningen kan hjelpe til å få ut slim fra luftveiene. Drogen brukes derfor primært ved plager knyttet til bronkier, munn og hals (munnsår, halskatarr og betente mandler), og ved bihulebetennelse og ørebetennelse. Når man også tar med den svettedrivende virkningen, er det lett å forstå at dette er et ideelt middel ved influensa og forkjølelse, men det kan også brukes ved lungebetennelse (såfremt andre nødvendige tiltak samtidig blir satt i verk). Virkningen av svarthyllblomster på de øvre luftveiene blir ytterligere styrket på grunn av urtens betennelseshemmende virkning, og med sin beskyttende virkning på luftveienes slimhinner blir drogen også anbefalt ved astma og allergier.

Svarthyll har en urindrivende og avførende virkning

Gjennom styrking av nyrefunksjonen og den urindrivende virkningen, kan svarthyllblomster med hell benyttes ved nyrestein, revmatisme, artritt og urinsyregikt. Mange revmatikere setter stor pris svarthyllte fordi den angivelig minsker smertene. Spesielt anbefales en vår- eller høstkur hvor man daglig drikker 2-3 kopper urtete laget av svarthyll, gjerne blandet med like deler løvetannblad (Taraxacum officinale) for samtidig å rense leveren. Særlig bærene og barken, men også blomstene av svarthyll, har et godt ry for å kunne regulere aktiviteten i tarmene. Selv om urten er svakt avførende, vil den også kunne dempe diaréer og sørge for at en gunstig bevegelse i tarmene opprettholdes.

Utvortes bruk av svarthyll

Et varmtvannsuttrekk av svarthyllblomster, eller en salve som inneholder svarthyll, kan brukes utvortes på kutt og sår, frostknuter, hudutslett, solbrenthet og betent eller irritert hud. Hylleblomstvann er et godt hudpleiemiddel, det renser og motvirker betennelser. Det er også blitt brukt til øyevask ved øyekatarr (konjunktivitt). Trette øyne kan kvikkes opp med kompresser dynket i hylleblomstvann. Svarthyllte kan brukes til munnskylling og som gurglemiddel ved infeksjon og betennelse i munnen og svelget.

Kombiner gjerne svarthyllblomster med andre urter

Svarthyllblomster kan gjerne kombineres med ryllik (Achillea millefolium). Ved forkjølelser og halsbetennelser går urten ellers svært godt sammen med peppermynte (Mentha x piperita) i forholdet to deler svarthyllblomster til en del mynteblad, en blanding som synes å ha en god katarrdempende virkning. Ved vanlig forkjølelse vil en blanding med like deler isop (Hyssopus officinalis) også kunne være fornuftig, men kanskje aller best en blanding av svarthyllblomster, ryllik og peppermynte i like deler.

Svarthyllsaft som influensamedisin

I 1992 lagde et team av israelske forskere ved Hadassah University Medical Center i Jerusalem en svarthyllekstrakt som var standardisert til å inneholde tre flavonoider, og som i laboratorieforsøk viste seg å virke på de mest vanlige stammene av influensavirus. Ekstrakten, som selges under navnet Sambucol®, er effektiv til å hemme influensavirusets evne til å trenge inn i cellene, og dermed begrense virusets infeksjonsevne. Det er funnet at pasienter som tar svarthyllsaft har høyere nivåer av antistoffer mot forkjølelse og influensa, noe som indikerer et styrket immunforsvar.

Så langt har Sambucol® testet positivt mot 10 ulike virusstammer og er blitt brukt av hundretusener av personer, hvorav mange kan bekrefte at den er effektiv mot influensavirus. Det finnes svarthyllpreparater både i flytende form og som kapsler. De kan også brukes forebyggende når det er stor sjanse for at man kan bli smittet av influensa, og man følger da de doseringsanvisningene som er angitt på preparatet.

Trigeminusnevralgi

Et medisinsk forsøk ved universitetet i Praha i 1914 viste at svarthyllsaft tilsatt alkohol kunne kurere pasienter med trigeminusnevralgi (nervesmerter i ansiktet), en tilstand som leger selv i dag vanskelig finner bot for. Best var effekten når man blandet svarthyllsaft med alkohol i forholdet fire deler svarthyllsaft og en del 45 % sprit eller portvin. Daglig inntak skulle være 25 g av blandingen. Virkningen på de 48 pasientene som var med i studien var oppsiktsvekkende god, da trigeminusanfallet ga seg etter 10-14 minutter med denne drikken. Legene som utførte forsøket mente at de pasientene som hadde ansiktssmerter og som ikke reagerte positivt på denne behandlingen, antagelig hadde en annen plage enn trigeminusnevralgi. Har man nervesmerter i ansiktet, er det uansett ufarlig å prøve dette rådet.

Homeopatmiddelet Sambucus

Av svarthyll blomster og blad lages det et homeopatisk middel som kalles Sambucus. Middelet brukes hovedsakelig ved luftveisproblemer, som astma, krupp, kikhoste eller bronkitt. Middelet passer best for personer som er gretne, rastløse og lettskremte, og som har en tendens til å skjelve.

Advarsler, bivirkninger og kontraindikasjoner

Rot, bark og grønne plantedeler av svarthyll inneholder giftige alkaloider og blåsyreglykosider som kan gi kvalme, oppkast og diaré ved inntak i større mengder. Disse delene av svarthyll må derfor ikke brukes hvis de ikke foreskrives av lege eller terapeut. Tørkede blomster og modne bær er fastslått å kunne inntas i moderate mengder uten risiko. Overdosering av svarthyllblomster kan imidlertid forårsake brekning, diaré og kraftig økning i urinproduksjonen. I anbefalte doser er det ikke angitt restriksjoner på bruk av svarthyllblomster under graviditet og amming.

Svarthyllbær spist rå kan gi kvalme og oppkast, noe som kan skyldes giftstoffer i steinene. Giftstoffene forsvinner ved tørking eller koking. Derfor anbefales det å bruke saften av bærene i stedet for å spise hele, friske bær. I følge produsenten bør svarthyllpreparatet Sambucol® ikke brukes av gravide. I frisk tilstand kan alle deler av fremkalle allergiske reaksjoner. (Urtekildens planteleksikon)

Les også artikkelen Svarthyll - god å ty til ved forkjølelse og influensa , skrevet av Rolv Hjelmstad.

Flere bilder av svarthyll

OPPSKRIFTER (Elisabeth Hoppe)

SVARTHYLLSAFT

20 store klaser hylleblomster

2 sitroner i skiver (med skall)

3/4kg melis

50g sitron- eller vinsyre

Legg alt lagvis i en krukke og slå over 2 liter kokende vann. La det stå kaldt i 5 dager og rør om av og til. Sil og hell på flasker. Fryses ved lengre tids oppbevaring.

SVARTHYLLBÆRSAFT

8 liter rensa hyllebær og

8 liter kokende vann dampes til bærene safter seg

Sil av og mål opp 300-500 g sukker pr liter saft. Kok opp i 5 minutt og hell på rene flasker

Til bruk i badet

1 håndfull hylleblader trekkes i 1 liter kokende vann som deretter helles i det varme badevannet. Dette skal virke stimulerende og legende

Månedens urt i juni: Brennesle (Urtica dioica el smånesle: Urtica urens)

Det vokser to arter nesle i Norge, stornesle og smånesle.

Stornesle er den vi normalt kaller brennesle og som mange av oss allerede som barn stiftet bekjentskap med, da den gir kraftig svie ved den aller minste berøring.
Smånesle er 1-årig, brenner også, men er mye mindre og sjelden. Begge har medisinske egenskaper, men siden det det er storneslen som er den vanligste, er det meste av medisinsk tradisjon knyttet til denne.
Når man berører neslen, knekker de små hårene og sprøyter inn en blanding kjemiske stoff som histamin, acetylcolin og 5-hydroksytryptamin sammen med små mengder maursyre (det samme stoffet som gjør at maurbitt svir).
Behandlingen av det sviende/kløende utslettet er faktisk å påføre plantesaft av brennesle. Man kan også bruke saften av groblad og smalkjempe hvis man har det for hånden.

Styrkemiddel
Brenneslen har kraftige blodrensende egenskaper. Den driver gifter ut av kroppen gjennom å løse opp slaggproduktene fra stoffskiftet. Tradisjonelt har nesle vært brukt som styrkemiddel om våren for å øke energien og forberede kroppen på en travel tid. I en utrensende vårkur er brennesle fin å bruke sammen med løvetann og bjørk
Brennesle er dessuten gunstig ved fordøyelsesplager som diaré, oppblåst mage, magesår og innvollsorm.
Den inneholder vitaminer og mineraler og er en av de mest næringsrike urtene som finnes. Det sies at innfødte kvinner i Nord-Amerika tok urten under graviditet for å styrke fosteret og gjøre fødselen lettere. Den ansees også å ha en gunstig virkning på dannelsen av morsmelk hos ammende mødre. For kvinner er brennesle et utmerket sammentrekkende middel ved kraftige menstruasjonsblødninger og uregelmessig menstruasjon.

Nesle inneholder mye jern, vitamin C og klorofyll, som alle er til hjelp ved jernmangelanemi. Alle som bør øke blodprosenten, kan spise nesle. Virkningen kommer raskt og man slipper den forstoppelsen som jerntabletter ofte gir.
I tillegg til bruk som styrkemiddel har brennesle vært brukt til behandling av en rekke plager bl.a artritt (leddbetennelse),urinveisplager og hudplager. Allerede på 1600-tallet nevner den engelske legen og astrologien Nicholas Culpeper praksisen med å piske seg med frisk nesle for å lette smertene fra gikt og artritt.
Denne behandlingen av artritt er også kjent i Norden, og de som tror på rådet og har prøvd det, påstår at det lindrer giktsmerter i ukevis.
En mer behagelig måte å bruke brennesle på ved artritt og andre revmatiske plager er å drikke te av planten eller spise den. Som styrkemiddel kan man godt drikker par kopper te daglig .
(Medisinplanter i Norge, av Rolv Hjelmstad)

Nesle kan plukkes fra tidlig vår til langt utpå sommeren, men vitamininnholdet synker etter st. Hans.

Gjødselvann

Ta på hansker og plukk en bøtte med nesle. Fyll opp med vann og la det stå i sola i 14 dager. Dekk den til så ikke dyr eller fugler kommer til. Rør litt i den hver dag. Etter hvert begynner den å lukte (stinke). Da kan det hjelpe å ha en neve med steinstøv eller litt jord oppå. Dette vil dempe lukta. Sil fra og tynn ut til 1 liter brennesle til 10 liter vann og hell på jorda rundt plantene. Lukta vil forsvinne etter en dag eller to.

Tar knekken på lus
Bruk samme oppskrift som over, men la den stå i kun 2 dager. Sil fra og ha på dusjeflaske og du har et giftfritt lusemiddel.

Mat

Neslesuppe 1.
Skyll 1,5-2 liter nye brennesle godt i rennende vann og kok dem myke i 1/2 liter vann sammen med gressløk, kjørvel eller løpstikke som smakstilsetning
Kok 2-3 poteter møre i skiver i 1/2 liter buljong
Bland sammen med neslene og kjør alt i mikser.

Brenneslesuppe 2 ( oppskrift levert av Eva Øvren, Østre Udnes bygdekvinnelag til Norges Bygdekvinnelags oppskriftstafett i 2012
4 egg
100g brennesle
75g luftløk, vårløk eller purre
8 dl kraft eller buljong
4 ss hvetemel
2dl melk eller fløte
1 ss fersk rosmarin
1 ts pepper
1 ts salt.

Hardkok eggene.
Skyll og rens brennesla. Fjerne stygge blader evt deler av stilken. Grovhakk løken.
Kok opp kraften og tilsett det grønne. Bruk en stavmikser til å kjøre suppa jevn.
Lag en jevning av melk og mel ( f.eks ved å ha mel og melk i et syltetøyglass og riste hardt) Tilsett i suppa.
Ha i krydder. Kok opp og la suppa småkoke noen få minutt. Smak til med salt. Server suppa med halve egg og flatbrød.

Kuvertbrød med brennesle. (Trond Svendgård, i Plukk Selv)
15 kuvertbrød
25 g gjær
3 dl melk
2 dl vann
1/4 dl olivenolje
12 dl hvetemel
1/2 ts sukker
1 ts salt
1 dl brennesleskudd
Litt havsalt, olje til servering

Varm opp melk og vann til ca 37grader og løs opp gjæren i væsken. Tilsett de øvrige ingrediensene og elt deigen i 5 minutt. Hev til dobbel størrelse.
Brennesleskuddene has i kokende vann i 1 minutt før de legges i isvann. Press vannet ut av skuddene. Så kan du hakke dem grovt og blande dem i deigen eller kjøre dem til pure i en hurtigmikser med litt olivenolje og tilsette den i deigen.
Del deigen i 15 deler og trill ut små boller. Hev til dobbel størrelse. Dryss på litt havsalt og steik dem i 13 - 15 minutt ved 225 grader til de er gylne. Avkjøl på rist med klede. Server med olivenolje til å dyppe i sammen med varm brenneslesuppe

Nesleavkok for økt hårvekst
Lag et avkok av hele nesleplanter med røtter . ( kok neslene i vann 10-20 minutt. Sil og masser avkoket inn i hodebunnen for å øke hårveksten.