Timian hører til leppeblomstfamilien og er en av de eldste og nyttigste urter vi har. Den både blomstrer, dufter, leger og sammenføyer. Den består av flere arter, og vi kan bare ta med noen få her .
Den stammer fra solrike bakker rundt middelhavet og kom hit på 1100-tallet .
Vanlig timian kan sås om våren, i mars eller april. De andre sortene må formeres med deling eller ved stiklinger.
Siden timian stammer fra tørre skråninger ved Middelhavet , trives de best ved en solrik, tørr plass. Plantene settes ut i mai, når temperaturen er over 10 grader. Urten er vintergrønn og brukes hele året, men noen mener de smaker aller best på våren og forsommeren rett før blomstring.
Planten inneholder rikelig med sterkt desinfiserende, eteriske oljer, tymol, bitterstoffer og garvestoffer .
Navnet timian kommer fra de greske ordene thymon, å røyke ( i røkelse) og thymus, mot. Timian skal etter sigende gi mot. Det fortelles at romerske soldater badet i timianbad for å få mot og framgang.
Det finnes flere sorter sitrontimian. De har variert bladverk fra mørk grønn til spraglete blader med gult og hvitt. Sitrontimian har samme egenskaper som thymus vulgarisk, men med tydelig smak og lukt av sitron har den enda flere bruksområder. Den gir god sitrusaroma til timian-teen og passer utmerket i mat hvor vi vanligvis bruker sitron. F.eks passer den ypperlig til fisk og som garnityr på rekesmørbrød.
Rolv Hjelmstad, (botaniker, urtemedisinsk sakkyndig, terapeut og naturfotograf) skriver bla a i MEDISINPLANTER I NORGE :
"Timian er en mangfoldig planteslekt
Det finnes mange arter av timian som kan brukes som krydder, medisin og prydplanter.
Hagetimian, også kalt vanlig timian, kryddertimian eller suppetimian er den mest brukte arten, men i Norden har kryptimian, ( thymus serpyllum) tidligere vært brukt som erstatning for hagetimian. Dette skyldes at kryptimian , i motsetning til hagetimian, vokser vilt enkelte steder her i landet. Det finnes to viltvoksende kryptimian i Norge . Den ene er tanatimian som finnes i Finnmark, Nord-Finland og Nord-Russland. Den andre er smaltimian og finnes utbredt i Oslofjordområdet og på Sørlandet .
Tradisjonell bruk av kryptimian ( thymus serpyllum)
Kryptimian har i lange tider vært brukt til urtete og krydder. Urten, og den eteriske oljen som utvinnes av den, er blitt anvendt mot plager i mage og tarm, ved hoste og astma, foruten til inngnidning ved revmatiske lidelser, forstuvninger og hevelser etter slag. I noen gamle nordiske legebøker ble urten anbefalt brukt både utvortes og innvortes ved bitt av giftige dyr. Kryptimian kunne knuses i eddik og tilsettes rosenolje og dette remediet skulle være fint å smøre i ansiktet ved hodepine.
I folketroen har kryptimian spilt en stor rolle som beskytter mot onde makter. I Norden ble urten tilegnet Frøya, og man mente den fremmet fruktbarheten. Ved kristendommens innførsel ble planten helliget jomfru Maria, og ble et symbol på morslykke.
Carl von Linne (1707-1778) anså kryptimian for å være slimløsende, betennnelseshemmende, astringerende og åresammentrekkende. Lenge før Linnes tid, ble kryptimian brukt av Hildegaard av Bingen. (1098-1179) Pga sin blodrensende virkning var urten av stor verdi for henne ved behandling av eksem. Hun anså den også for å være bra for blodgjennomstrømningen i hjernen, og dermed for hukommelsen. Nicholas Culpepper (1616-1654) anbefalte kryptimian mot indre blødninger, hoste og oppkast. Han skriver at den 'skaper velvære og styrker hode, nyrer og livmor, driver ut luft i magen og brekker stein'. Sebastian Kneipp (1821-1897) ordinerte en urtepute fylt med duftende kryptimian og andre viltvoksende planter mot magekramper og menstruasjonsbesvær.
Nåtidens bruk av kryptimian i urtemedisin.
Anvendelsesområde for kryptimian er stort sett de samme som for hagetimian, og urten har sin største nytte ved fordøyelsesbesvær og plager i luftveiene. Kryptimian kan brukes innvortes ved svak fordøyelse, mye tarmgass,kolikk, diaré , mage- og tarmkramper og ved lever- og gallebesvær. Det sies at kryptimian er god mot bakrus og at den kan anvendes ved behandling av alkoholisme. Urten brukes også ved smertefulle menstruasjoner og som et menstruasjonsfremkallende middel. Kryptimian virker ellers urindrivende, sterkt desinfiserende og sopphemmende. Den er et fint middel mot hoste og slimdannelser i luftveiene. Urten har uttørkende egenskaper og kan bidra til å åpne en tett nese og bihulene. Den virker dessuten krampeløsende, desinfiserende, kraftig slimløsende og opphostingsstimulerende og kan derfor anvendes ved en rekke forskjellige sykdommer i åndedrettsorganene, som forkjølelse, influensa, bronkitt, bihulebetennelse, katarrer, tørrhoste og dårlig ånde. Urten inngår i flere hostemedisiner.
Advarsler, kontraindikasjoner, bivirkninger
Bruk av medisinske doser av kryptimian er kontraindikert under graviditet. Ellers er ingen bivirkninger, kontraindikasjoner med medisiner angitt for kryptimian. Utvortes bruk av eterisk olje fra kryptimian kan gi allergiske hudreaksjoner."
OPPSKRIFTER ( Fra Solveigs urtehage nr 1 1991)
Fransk løksuppe med timian
4-5 store løk. Skrelles, skjæres i to på langs og så i tynne skiver. Smelt
1 liter buljong ( terning). smør i en gryte på middels varme. La løken surre til den
3 ss smør. faller sammen og er gyllen. Tilsett sukker under bruning
1ts sukker. Spe med buljong, tilsett krydderet og la suppen små-
1 ts hakka timian. koke ca 15 minutt. Smak om den trenger mer timian, og
1 laurbærblad om ønskes, tilsett 1dl tørr hvitvin. Hell suppen i ildfast
terrin eller 4 porsjonsboller.
Gratinering Skjær ristet loff i terninger og legg dem på toppen av
4 skiver ristet loff. suppen. Tilslutt drysses den revne osten over.
2 dl revet ost. Sett løksuppen i ovnen og gratiner i ca 15 min på 200 gr
til osten er smeltet og har fått farge.
Unnis urteloff
Steikeovn på 200 gr
50-75 g smør. Smelt smøret,slå over lunken melk. Ha gjæren i bakebollen
2,5 dl søt melk. og slå blandingen over. Tilsett halvpisket egg, salt og urter
50g gjær. Sikt i melet og arbeid deigen til den "slipper" bollen. Sett
1egg. deigen på et lunt sted og la den heve til dobbel størrelse.
1ts salt. Hell deigen ut på benken og trill den ut til to loffer eller
1/2 ss hakka timian. rundstykker, som settes på smurt plate og etterheves ca. 15
1/2 ss hakka rosmarin. minutt. Deretter pensles loffene med egg og litt hakket
1/2 kg hvetemel timian drysses på
Stek loffene lavt i ovnen i 20-30 minutt.
Urtete
2 ts timian til en vanlig tekopp overhelles kokende vann. La dette trekke i 15 minutt.
Kan eventuelt søtes med honning.
Timianbad
75-150 g timianurt overhelles kokende vann og får trekke i 20 minutt. Sil og hell uttrekket i badevannet.
Timianbad har en generell god virkning på huden og gir lindring ved reumatiske lidelser. Prøv badet ved fibromyalgi, mange syns det lindrer bra.
Dampbad
Bland 1 ss timianurt med 1 ss kamille og hell over 1 liter kokende vann i en bolle. Legg et stort håndkle over hodet og inhaler dampen. Dette er ypperlig ved hoste, influensa, bihulebetennelse og forkjølelse.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar