Månedens urt i juni: Brennesle (Urtica dioica el smånesle: Urtica urens)

Det vokser to arter nesle i Norge, stornesle og smånesle.

Stornesle er den vi normalt kaller brennesle og som mange av oss allerede som barn stiftet bekjentskap med, da den gir kraftig svie ved den aller minste berøring.
Smånesle er 1-årig, brenner også, men er mye mindre og sjelden. Begge har medisinske egenskaper, men siden det det er storneslen som er den vanligste, er det meste av medisinsk tradisjon knyttet til denne.
Når man berører neslen, knekker de små hårene og sprøyter inn en blanding kjemiske stoff som histamin, acetylcolin og 5-hydroksytryptamin sammen med små mengder maursyre (det samme stoffet som gjør at maurbitt svir).
Behandlingen av det sviende/kløende utslettet er faktisk å påføre plantesaft av brennesle. Man kan også bruke saften av groblad og smalkjempe hvis man har det for hånden.


Styrkemiddel
Brenneslen har kraftige blodrensende egenskaper. Den driver gifter ut av kroppen gjennom å løse opp slaggproduktene fra stoffskiftet. Tradisjonelt har nesle vært brukt som styrkemiddel om våren for å øke energien og forberede kroppen på en travel tid. I en utrensende vårkur er brennesle fin å bruke sammen med løvetann og bjørk
Brennesle er dessuten gunstig ved fordøyelsesplager som diaré, oppblåst mage, magesår og innvollsorm.
Den inneholder vitaminer og mineraler og er en av de mest næringsrike urtene som finnes. Det sies at innfødte kvinner i Nord-Amerika tok urten under graviditet for å styrke fosteret og gjøre fødselen lettere. Den ansees også å ha en gunstig virkning på dannelsen av morsmelk hos ammende mødre. For kvinner er brennesle et utmerket sammentrekkende middel ved kraftige menstruasjonsblødninger og uregelmessig menstruasjon.


Nesle inneholder mye jern, vitamin C og klorofyll, som alle er til hjelp ved jernmangelanemi. Alle som bør øke blodprosenten, kan spise nesle. Virkningen kommer raskt og man slipper den forstoppelsen som jerntabletter ofte gir.
I tillegg til bruk som styrkemiddel har brennesle vært brukt til behandling av en rekke plager bl.a artritt (leddbetennelse),urinveisplager og hudplager. Allerede på 1600-tallet nevner den engelske legen og astrologien Nicholas Culpeper praksisen med å piske seg med frisk nesle for å lette smertene fra gikt og artritt.
Denne behandlingen av artritt er også kjent i Norden, og de som tror på rådet og har prøvd det, påstår at det lindrer giktsmerter i ukevis.
En mer behagelig måte å bruke brennesle på ved artritt og andre revmatiske plager er å drikke te av planten eller spise den. Som styrkemiddel kan man godt drikker par kopper te daglig .
(Medisinplanter i Norge, av Rolv Hjelmstad)


Nesle kan plukkes fra tidlig vår til langt utpå sommeren, men vitamininnholdet synker etter st. Hans.

Gjødselvann

Ta på hansker og plukk en bøtte med nesle. Fyll opp med vann og la det stå i sola i 14 dager. Dekk den til så ikke dyr eller fugler kommer til. Rør litt i den hver dag. Etter hvert begynner den å lukte (stinke). Da kan det hjelpe å ha en neve med steinstøv eller litt jord oppå. Dette vil dempe lukta. Sil fra og tynn ut til 1 liter brennesle til 10 liter vann og hell på jorda rundt plantene. Lukta vil forsvinne etter en dag eller to.


Tar knekken på lus
Bruk samme oppskrift som over, men la den stå i kun 2 dager. Sil fra og ha på dusjeflaske og du har et giftfritt lusemiddel.

Mat

Neslesuppe 1.
Skyll 1,5-2 liter nye brennesle godt i rennende vann og kok dem myke i 1/2 liter vann sammen med gressløk, kjørvel eller løpstikke som smakstilsetning
Kok 2-3 poteter møre i skiver i 1/2 liter buljong
Bland sammen med neslene og kjør alt i mikser.


Brenneslesuppe 2 ( oppskrift levert av Eva Øvren, Østre Udnes bygdekvinnelag til Norges Bygdekvinnelags oppskriftstafett i 2012
4 egg
100g brennesle
75g luftløk, vårløk eller purre
8 dl kraft eller buljong
4 ss hvetemel
2dl melk eller fløte
1 ss fersk rosmarin
1 ts pepper
1 ts salt.

1. Hardkok eggene.
2. Skyll og rens brennesla. Fjerne stygge blader evt deler av stilken. Grovhakk løken.
3. Kok opp kraften og tilsett det grønne. Bruk en stavmikser til å kjøre suppa jevn.
4. Lag en jevning av melk og mel ( f.eks ved å ha mel og melk i et syltetøyglass og riste hardt) Tilsett i suppa.
5. Ha i krydder. Kok opp og la suppa småkoke noen få minutt. Smak til med salt. Server suppa med halve egg og flatbrød.

Kuvertbrød med brennesle.   (Trond Svendgård, i Plukk Selv)
15 kuvertbrød
25 g gjær
3 dl melk
2 dl vann
1/4 dl olivenolje
12 dl hvetemel
1/2 ts sukker
1 ts salt
1 dl brennesleskudd
Litt havsalt, olje til servering


Varm opp melk og vann til ca 37grader og løs opp gjæren i væsken. Tilsett de øvrige ingrediensene og elt deigen i 5 minutt. Hev til dobbel størrelse.
Brennesleskuddene has i kokende vann i 1 minutt før de legges i isvann. Press vannet ut av skuddene. Så kan du hakke dem grovt og blande dem i deigen eller kjøre dem til pure i en hurtigmikser med litt olivenolje og tilsette den i deigen.
Del deigen i 15 deler og trill ut små boller. Hev til dobbel størrelse. Dryss på litt havsalt og steik dem i 13 - 15 minutt ved 225 grader til de er gylne. Avkjøl på rist med klede. Server med olivenolje til å dyppe i sammen med varm brenneslesuppe


Nesleavkok for økt hårvekst
Lag et avkok av hele nesleplanter med røtter . ( kok neslene i vann 10-20 minutt. Sil og masser avkoket inn i hodebunnen for å øke hårveksten.

(Dyrking og bruk av urter, Elisabeth Hoppe)