Rosmarin vokser vilt rundt hele Middelhavet. Der er den en flerårig eviggrønn busk og kan bli 0,5 -2 meter høy. Rosmarin har barnålaktige, smale stive blad og dufter godt. Her hjemme blir den bare 25-40 cm høy, og en kjenner best duften når en gnir bladene mot fingrene.
Busken er ikke vinterherdig her hos oss, og passer derfor godt i en krukke som kan tas inn om vinteren. Da blomstrer den i februar/mars med små lyseblå blomster. Ellers kan en så den tidlig på våren på en varm og tørr plass. Sikrest er det nok å så inne, og plante ut i juni. Plant ut småplantene med 10 cm avstand på en tørr og solrik plass. Bladene kan brukes både friske og tørkede, som krydder, som medisin og som tilsetting i badevannet. Det sies at den trives best og har mest smak og duft når den dyrkes nær havet.
Navnet Rosmarin kommer av det latinske ros maris og betyr 'havets dugg'
Annemarta Borgen skriver i "Urtehagen på Knatten": "De gamle herbalistene gir en uendelighet av råd for bruken av rosmarin:
- Man tar rosmarinblader, koker dem i regnvann, drikker, og det hjelper mot alt ondt i kroppen.
- Legg blomster i skuffer og skap blant tøy og tepper og mellom bladene i bøker. Verken møll eller andre insekt kan ødelegge noe da.
- Knus blad og blomst av rosmarin, ha dem i en lerretspose og knyt rundt høyre arm, og man blir glad og lystig.
- Kok rosmarinblad i hvitvin, vask ansiktet i avkoket, og man får det vakreste fjes.
- Legg rosmarinkvister under sengen, og det blir ingen vonde drømmer.
Føler man seg svak og ussel, er det bare å ha en neve blad i vaskevannet, og vips er man i god form igjen. Har man mistet appetitten, er det bare å koke blad og stilker i halvparten vann og halvparten hvitvin, drikke, og appetitten er tilbake. Man kan brenne rosmarinved, samle opp asken og gni den mot tennene, da får man ingen hull, eller noe annet galt med tennene. Man kan også ha asken i en snusdåse og bare man snuser inn nok av den, blir man evig ung".
Fra " Solveigs Urtehage" ( nr.2. 1991) kan man også lese: "Fra det gamle Grekenland fortelles det at studentene bar rosmarinkranser på hodet når de skulle opp til eksamen. Dette skulle hjelpe dem å huske det de hadde lært". Hun skriver videre at hun selv ofte pleier å ha en bolle med varmt vann med noen dråper rosmarinolje stående på skrivebordet når hun arbeider, og kjenner seg opplagt og våken, og .....at hjernen virker klarere enn vanlig. Hun har erfart at ved å inhalere over den samme bollen lindrer det en begynnende hodepine. Dette har hun også fått bekreftet fra flere hold.
Medisinsk: "Som te virker rosmarin appetittvekkende og stimulerer magesaft- og galleproduksjonen. Den har også urindrivende og krampeløsende virkning, styrker hjerte og kapillærkarenes vegger og høyner lavt blodtrykk. Et drammeglass rosmarinvin på fastende hjerte høyner også lavt blodtrykk og virker opplivende og styrkende på hjertet.
Rosmarinvin: La 70g frisk rosmarin trekke i en hel flaske hvitvin. Rist flasken en gang i blant og sil fra etter 4-7 dager.
Rosmarinbad: virker oppkvikkende og bør derfor ikke tas om kvelden. (Elisabeth Hoppe, Dyrking og bruk av Urter). Rosmarinolje har bakteriebekjempende og soppdrepende egenskaper og hjelper mot dårlig blodomløp hvis den masseres inn i leddene. Oljen kan brukes utvortes som insektmidler. Den er også et utmerket middel mot hodepine.
Rosmarinte er et fint munnvann mot dårlig ånde. Det er også et fint antiseptisk gurglevann. Drukket i små mengder demper den oppblåsthet, stimulerer den glatte muskulaturen i fordøyelseskanalen og galleblæren.
Rosmarinte: Ha 1 teskje hakka blader i en kopp og hell over kokende vann, legg på lokk og la det stå i 5 minutt"
